Anne Arnesdatter Grasmo

F, f. circa 1653, d. 1705
Anne Arnesdatter Grasmo|f. c 1653\nd. 1705|p1.htm#i1|Arne Tordsen Grasmo||p1.htm#i2|Marthe Grasmo||p1.htm#i3|||||||||||||
Far-BiologiskArne Tordsen Grasmo
Mor-BiologiskMarthe Grasmo
     Anne Arnesdatter Grasmo giftet seg med Herman Olsen Torp, sønn av Ole Eriksen Torp. Rekkefølgen på barna er slik den står i bygdeboka. Det stemmer ikke helt med det fødselsåret en får etter alderen ved deres død. Anne Arnesdatter Grasmo ble født circa 1653 på Vestun Grasmo, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun mangler i b.b. II side 396. Hun bodde etter 1677 på Vestgarn, Magnor, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Marthe Grasmo (moren) eide 2 huder i Magnor i siste halvdel av 1600-tallet. Det er på bakgrunn av dette at Anne Arnesdatter Grasmo og hennes mann Herman Olsen Torp kom til Magnor. Hun døde i 1705 på Vestgarn, Magnor, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun døde 52 år gammel. Hun ble gravlagt den 3 mai 1705 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Herman Olsen Torp f. c 1637, d. 1706
Barn

Arne Tordsen Grasmo

M
     Arne Tordsen Grasmo bodde på Vestun, Nordre Grasmo, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Han giftet seg med Marthe Grasmo.

Familie

Marthe Grasmo
Barn

Marthe Grasmo

F
     Marthe Grasmo giftet seg med Arne Tordsen Grasmo. Marthe Grasmo bodde på Vestun, Nordre Grasmo, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Marthe Grasmo eide to huder i Magnor i siste halvdel av 1600-tallet.

Familie

Arne Tordsen Grasmo
Barn

Herman Olsen Torp

M, f. circa 1637, d. 1706
Herman Olsen Torp|f. c 1637\nd. 1706|p1.htm#i4|Ole Eriksen Torp|f. b 1594|p1.htm#i25||||||||||||||||
Far-BiologiskOle Eriksen Torp f. b 1594
     Herman Olsen Torp giftet seg med Anne Arnesdatter Grasmo, datter av Arne Tordsen Grasmo og Marthe Grasmo. Rekkefølgen på barna er slik den står i bygdeboka. Det stemmer ikke helt med det fødselsåret en får etter alderen ved deres død. Herman Olsen Torp ble født circa 1637 på Torp, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Han var kirkeverge for Midtskog anneks i årene 1663, 1664 og 1665. mellom 1663 og 1665 på Eidskog, Vinger, Hedmark.. Han bodde before 1677 på Torp, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Ved matrikkelen i 1667 var han enebruker av Torp på Matrand, men ved manntallet i 1664 brukte han to huder og Iver Olsen Klokker 1 hud. I 1667 eide nok Herman det meste av Torp, mens Iver Olsen og Lars Lilleset fra Odalen eide omtrent 1/3 til sammen.
I 1677 lå Torp fraflyttet og øde pga. krigshandlingene, og HERMAN OLSEN flyttet i dette tidsrommet til Magnor. Han bodde i 1677 på Vestgarn, Magnor, Eidskog, Vinger, Hedmark. Rundt 1677 flyttet Herman til Magnor. I Skansen ved Magnor gard kunne en se spor etter kamphandlingene helt opp i første halvdel av 1900-tallet. Skansen lå omtrent 100 meter sør for Rastad gard mellom veien og Vrangselva. Om stedet her fortalte fru Anna Johnsen i 1923: 'Da vi skulle bygge her, fikk vi et forferdelig planeringsanlegg. Utenfor, i tunet var det en svær haug som var oppkastet i gamle dager. Rundt haugen løp en dyp grav, så dyp at vi måtte legge planker over graven for å komme til den nybygde stua vår. Bestemor hadde en så underlig frykt for denne haugen. Det var fortalt fra gamle dager at det var gravlagt soldater der, og at det spøkte både på og omkring den. Ved utgraving til en vannledning fant de også et bein som ikke kunne være annet enn et skulderblad, men det lå noe utenfor graven, altså ikke inne i haugen. En gang de pløyde der, sank hesten på grunn av et hulrom i undergrunnen'
Det er tinglyst et pantebrev 27/4 1682 fra Arne Grasmo til Herman Olsen på 1 hud jordbruk i Magnor m. bygsel for 60 rd. datert 25/3 1681.
Herman måtte i 1671 ut med bot fordi han hadde vært i slagsmål med Arne Arnesen Pramhus slik at denne ble sengeliggende. Hermans kone hadde tatt fra ham en kniv før han rakk å bruke den på Arne .
I 1706 (samme år som han døde) ble odelsbrev over 2 huder i Magnor overført til enkemann Herman Magnor.
Han døde i 1706 på Magnor, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Herman døde 69 år gammel på Magnor. Han ble gravlagt den 12 desember 1706 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Anne Arnesdatter Grasmo f. c 1653, d. 1705
Barn

Sjønne Tostensen Grasmo

M, f. circa 1639, d. 1713
     Sjønne Tostensen Grasmo giftet seg med en ukjent person . Dette var begges andre giftemål. Han bodde på Sigridstua, Grasmo, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han ble født circa 1639 på Grasmo, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han var lagrettemann. i 1668. Han døde i 1713 på Sigridstua, Grasmo, Matrand, Eidskog, Vinger. Han ble gravlagt den 6 januar 1714 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Barn

Kristoffer Olsen Ilag

M, f. circa 1652, d. 1734
Kristoffer Olsen Ilag|f. c 1652\nd. 1734|p1.htm#i6|Ole Kristoffersen|f. c 1628\nd. e 1688|p1.htm#i8||||||||||||||||
Far-BiologiskOle Kristoffersen f. c 1628, d. e 1688
     Kristoffer Olsen Ilag bodde på Søndre Ilag, Ilag, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han giftet seg med Ingeborg Hansdatter Tobøl, datter av Hans Olsen Taugbøl og Marthe Toresdatter Kabberud. Kristoffer Olsen Ilag ble født circa 1652. Han døde i 1734 på Ilag, Eidskog, Vinger, Hedmark.. I kirkeboka har han fått farsnavn Gudmundsen da han dør 82 år gammel. Han ble gravlagt den 14 mars 1734 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Ingeborg Hansdatter Tobøl f. c 1654, d. 1715
Barn

Ingeborg Hansdatter Tobøl

F, f. circa 1654, d. 1715
Ingeborg Hansdatter Tobøl|f. c 1654\nd. 1715|p1.htm#i7|Hans Olsen Taugbøl|f. c 1624|p2.htm#i44|Marthe Toresdatter Kabberud|f. c 1632\nd. 1708|p2.htm#i45|||||||||||||
Far-BiologiskHans Olsen Taugbøl f. c 1624
Mor-BiologiskMarthe Toresdatter Kabberud f. c 1632, d. 1708
     Ingeborg Hansdatter Tobøl giftet seg med Kristoffer Olsen Ilag, sønn av Ole Kristoffersen. Ingeborg Hansdatter Tobøl bodde på Søndre Ilag, Ilag, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun ble født circa 1654. Hun døde i 1715 på Ilag, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun døde 61 år gammel. Hun ble gravlagt den 24 november 1715 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Kristoffer Olsen Ilag f. c 1652, d. 1734
Barn

Ole Kristoffersen

M, f. circa 1628, d. etter 1688
     Ole Kristoffersen bodde på Søndre Ilag, Ilag, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han ble født circa 1628. Han døde etter 1688.

Familie

Barn

Tosten Olsen Hesbøl

M, f. circa 1646, d. 1735
Tosten Olsen Hesbøl|f. c 1646\nd. 1735|p1.htm#i9|Ole (?)|f. c 1620|p1.htm#i11|Persdatter Hesbøl|f. c 1620|p1.htm#i12|||||||||||||
Far-BiologiskOle (?) f. c 1620
Mor-BiologiskPersdatter Hesbøl f. c 1620
     Tosten Olsen Hesbøl bodde på Hesbøl, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Tosten overtok 1 1/2 hud og 1/2 sold bygg som var benefisert i Eidskog kirke etter onkelen Gunnar Persen. Ved tgl. skjøte av 06.03 1713 kjøpte han det halve eller 2 huder i Seter i Grue fra Nils Aasgaard som bodde på Nordre Opsal i Elverum. Dette hadde han ikke lenge. For allerede i 1716 solgte Kaptein Michel Sundt solgte denne parten til Arne Guttormsen, Herman Kristiansen og Arne Arnesen Holmen og Søren Pålsen Mellom. Han giftet seg med Kari Einarsdatter. Tosten Olsen Hesbøl ble født circa 1646. Han døde i 1735 på Hesbøl, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han ble gravlagt den 21 august 1735 på Midtskow Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark..

Familie

Kari Einarsdatter f. c 1657, d. 1740
Barn

Kari Einarsdatter

F, f. circa 1657, d. 1740
     Kari Einarsdatter giftet seg med Tosten Olsen Hesbøl, sønn av Ole (?) og Persdatter Hesbøl. Kari Einarsdatter bodde på Hesbøl, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun var også kjent som Karen Enersdatter. Hun ble født circa 1657. Hun døde i 1740 på Hesbøl, Eidskog, Vinger, Hedmark. Død 83 år gammel. Hun ble gravlagt den 18 september 1740 på Midtskow Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark..

Familie

Tosten Olsen Hesbøl f. c 1646, d. 1735
Barn

Ole (?)

M, f. circa 1620
     Ole (?) giftet seg med Persdatter Hesbøl. Ole (?) ble født circa 1620.

Familie

Persdatter Hesbøl f. c 1620
Barn

Persdatter Hesbøl

F, f. circa 1620
     Persdatter Hesbøl giftet seg med Ole (?). Persdatter Hesbøl ble født circa 1620 på Hesbøl, Eidskog, Vinger, Hedmark.

Familie

Ole (?) f. c 1620
Barn

Marthe Hansdatter Kolbjørnsrud

F, f. 1697
Marthe Hansdatter Kolbjørnsrud|f. 1697|p1.htm#i13|Hans Arnesen Kolbjørnsrud|f. c 1669\nd. 1714|p1.htm#i16|Ingrid Skjønnesdatter Grasmo|f. c 1663\nd. 1756|p1.htm#i17|Arne H. Trandem|f. c 1624\nd. 1712|p1.htm#i14|Siri K. Pramhus|f. 1635\nd. 1691|p1.htm#i15|Sjønne T. Grasmo|f. c 1639\nd. 1713|p1.htm#i5||||
Far-BiologiskHans Arnesen Kolbjørnsrud f. c 1669, d. 1714
Mor-BiologiskIngrid Skjønnesdatter Grasmo f. c 1663, d. 1756
     Marthe Hansdatter Kolbjørnsrud ble født i 1697 på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark.. Hun ble døpt den 7 mars 1697 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark... Hun ble forlovet den 19 september 1717 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Amund Skiørberg og Ole Torp. Hun giftet seg med en ukjent person den 10 oktober 1717 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun og Hans Kristensen Gjøviken ble forlovet den 29 februar 1728 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Ole Langfoss og Ole Grasmoe. Marthe Hansdatter Kolbjørnsrud giftet seg med Hans Kristensen Gjøviken, sønn av Kristen Andersen og Anne Syversdatter, den 30 mars 1728 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark..

Familie

Hans Kristensen Gjøviken f. c 1688, d. 1771
Barn

Arne Hansen Trandem

M, f. circa 1624, d. 1712
     Arne Hansen Trandem bodde på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark.. Han giftet seg med Siri Klemetsdatter Pramhus. Arne Hansen Trandem ble født circa 1624 på Nedre Åklangberget, Åklangberget, Eidskog, Vinger, Hedmark. I Biskop Eysteins jordebok fra 1394 er nevnt Halstein Arnesøn f. 1325. Arne Halstiensøn f. 1350, Halstein Arnesøn f. 1375 og Arne Halsteinsøn f. 1400. Så er ikke slekten gjenfunnet på ca 100 år, noe som tilsvarer ca 3 generasjoner. På Trandem i Eidskog finner vi igjen Halstein 1548, Erik 1616, Halstein 1634, Ingrid Trandum 1639, Halsten Eriksen Trandum 1652-1688. Han var Gårdbruker. Rundt 1652-53 er det en Hans som er bruker på Nedre Åklangsberget på Åbogen. Han er det ingen flereopplysninger om. Det må være sønnen ARNE HANSEN som overtar etter faren og er bruker der fra midten av 1650-tallet, da det er han som bruker garden ved kvegtellinga i 1657. Les mer på side 74 i Eidskog b.b. III. i 1657 på Nedre Åklangberget, Åklangberget, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han bodde etter 1670 på Trandem, Eidskog, Vinger, Hedmark. I 1670-åra flyttet han til Trandem. Han ble forlovet den 28 august 1693 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Peder Torp og Ole Giermundshuus. Han giftet seg med en ukjent person den 18 september 1693 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Han døde i 1712 på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark.. Han døde 88 år gammel. Han ble gravlagt den 30 oktober 1712 på Vinger kirke, Tråstad, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Siri Klemetsdatter Pramhus f. 1635, d. 1691
Barn

Siri Klemetsdatter Pramhus

F, f. 1635, d. 1691
     Siri Klemetsdatter Pramhus giftet seg med Arne Hansen Trandem. Siri Klemetsdatter Pramhus bodde på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark.. Hun ble født i 1635 på Nordre Pramhus, Pramhus, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun bodde i 1670 på Trandem, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun døde i 1691 på Trandem, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun ble gravlagt den 21 juni 1691 på Midtskoug Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Arne Hansen Trandem f. c 1624, d. 1712
Barn

Hans Arnesen Kolbjørnsrud

M, f. circa 1669, d. 1714
Hans Arnesen Kolbjørnsrud|f. c 1669\nd. 1714|p1.htm#i16|Arne Hansen Trandem|f. c 1624\nd. 1712|p1.htm#i14|Siri Klemetsdatter Pramhus|f. 1635\nd. 1691|p1.htm#i15|||||||||||||
Far-BiologiskArne Hansen Trandem f. c 1624, d. 1712
Mor-BiologiskSiri Klemetsdatter Pramhus f. 1635, d. 1691
     Hans Arnesen Kolbjørnsrud bodde på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark. Han ble født circa 1669 på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark. Han og Ingrid Skjønnesdatter Grasmo ble forlovet den 9 oktober 1692 på Midtskoug Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Skiønne Grasmo og Arne Trannum. Hans Arnesen Kolbjørnsrud giftet seg med Ingrid Skjønnesdatter Grasmo, datter av Sjønne Tostensen Grasmo, den 8 januar 1693 på Midtskoug Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hans Arnesen Kolbjørnsrud døde i 1714 på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark. Han døde 45 år gammel. Han ble gravlagt den 14 oktober 1714 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Ingrid Skjønnesdatter Grasmo f. c 1663, d. 1756
Barn

Ingrid Skjønnesdatter Grasmo

F, f. circa 1663, d. 1756
Ingrid Skjønnesdatter Grasmo|f. c 1663\nd. 1756|p1.htm#i17|Sjønne Tostensen Grasmo|f. c 1639\nd. 1713|p1.htm#i5||||||||||||||||
Far-BiologiskSjønne Tostensen Grasmo f. c 1639, d. 1713
     Ingrid Skjønnesdatter Grasmo bodde på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark. Hun ble født circa 1663 på Grasmo, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun og Hans Arnesen Kolbjørnsrud ble forlovet den 9 oktober 1692 på Midtskoug Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Skiønne Grasmo og Arne Trannum. Ingrid Skjønnesdatter Grasmo giftet seg med Hans Arnesen Kolbjørnsrud, sønn av Arne Hansen Trandem og Siri Klemetsdatter Pramhus, den 8 januar 1693 på Midtskoug Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark. Ingrid Skjønnesdatter Grasmo døde i 1756 på Kolbjørnsrud, Austmarka, Vinger, Hedmark. Hun døde 93 år gammel. Hun ble gravlagt den 11 august 1756 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Hans Arnesen Kolbjørnsrud f. c 1669, d. 1714
Barn

Ole Jakobsen Finsrud

M, f. circa 1661, d. 1740
     Ole Jakobsen Finsrud bodde på Tuhus, Skotterud, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Han ble født circa 1661. Han og Kari Olsdatter Tuhus ble forlovet den 27 desember 1702 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Daniel Klocher og Ole Tuhus. Ole Jakobsen Finsrud var soldat på Finnsrud ved vielsen og da datteren Anne ble døpt. den 8 juli 1703 på Finsrud, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han giftet seg med Kari Olsdatter Tuhus, datter av Ole Nilsen Tuhus og Kari Olsdatter, den 8 juli 1703 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Ole Jakobsen Finsrud døde i 1740 på Tuhus, Eidskog, Vinger, Hedmark. Død 79 år gammel. Han ble gravlagt den 17 juli 1740 på Midtskow Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark..

Familie

Kari Olsdatter Tuhus f. c 1679, d. 1756
Barn

Kari Olsdatter Tuhus

F, f. circa 1679, d. 1756
Kari Olsdatter Tuhus|f. c 1679\nd. 1756|p1.htm#i19|Ole Nilsen Tuhus|f. c 1658\nd. 1729|p1.htm#i20|Kari Olsdatter|f. c 1651\nd. 1731|p1.htm#i21|||||||||||||
Far-BiologiskOle Nilsen Tuhus f. c 1658, d. 1729
Mor-BiologiskKari Olsdatter f. c 1651, d. 1731
     Kari Olsdatter Tuhus bodde på Tuhus, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun ble født circa 1679 på Tuhus, Skotterud, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun og Ole Jakobsen Finsrud ble forlovet den 27 desember 1702 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Daniel Klocher og Ole Tuhus. Kari Olsdatter Tuhus giftet seg med Ole Jakobsen Finsrud den 8 juli 1703 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Kari Olsdatter Tuhus døde i 1756 på Tukun, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun ble gravlagt den 21 mars 1756 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Ole Jakobsen Finsrud f. c 1661, d. 1740
Barn

Ole Nilsen Tuhus

M, f. circa 1658, d. 1729
     Ole Nilsen Tuhus bodde på Tuhus, Skotterud, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han giftet seg med Kari Olsdatter. Ole Nilsen Tuhus ble født circa 1658. Han døde i 1729 på Tuhus, Skotterud, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Han døde 71 år gammel. Han ble gravlagt den 27 mars 1729 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Kari Olsdatter f. c 1651, d. 1731
Barn

Kari Olsdatter

F, f. circa 1651, d. 1731
     Kari Olsdatter giftet seg med Ole Nilsen Tuhus. Kari Olsdatter bodde på Tuhus, Skotterud, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun ble født circa 1651. Hun døde i 1731 på Tuhus, Skotterud, Eidskog, Vinger, Hedmark. Død 80 år gammel. Hun ble gravlagt den 3 juni 1731 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Ole Nilsen Tuhus f. c 1658, d. 1729
Barn

Gulbrand Kristoffersen

M, f. circa 1618, d. 1703
     Gulbrand Kristoffersen giftet seg med Guri Jonsdatter. Gulbrand Kristoffersen ble født circa 1618 på Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han bodde i 1661 på Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Han brukte garden ved matrikkelen i 1661. Han var skysskaffer. Han var skysskaffer. Dette skjedde etter forlik med Halvard Persen Lunderby på tinget 18.10 1673. Den 12.10 1675 ble Gulbrand stevnet på tinget av siktforvalter Johan Steinkuhl, som var fut i Vinger på den tiden.
Gulbrand var også såkalt kunnskapsmann. D.v.s. at han egentlig var spion for kommandanten ved Kongsvinger festning. Ved kgl.res. av 17.03 1681, fornyet ved Kammerkolegiets ordre av 14.10 1702, ble han gitt full skattefrihet for seg. i 1673. Han døde i 1703 på Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark. Han døde 85 år gammel. Han ble gravlagt den 17 juni 1703 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Guri Jonsdatter f. c 1614, d. 1704
Barn

Guri Jonsdatter

F, f. circa 1614, d. 1704
     Guri Jonsdatter giftet seg med Gulbrand Kristoffersen. Guri Jonsdatter bodde på Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun ble født circa 1614. Hun døde i 1704 på Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark. Hun døde 90 år gammel. Hun ble gravlagt den 27 januar 1704 på Midtskoug Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Gulbrand Kristoffersen f. c 1618, d. 1703
Barn

Ingeborg Gulbrandsdatter Nes

F, f. circa 1646, d. 1718
Ingeborg Gulbrandsdatter Nes|f. c 1646\nd. 1718|p1.htm#i24|Gulbrand Kristoffersen|f. c 1618\nd. 1703|p1.htm#i22|Guri Jonsdatter|f. c 1614\nd. 1704|p1.htm#i23|||||||||||||
Far-BiologiskGulbrand Kristoffersen f. c 1618, d. 1703
Mor-BiologiskGuri Jonsdatter f. c 1614, d. 1704
     Ingeborg Gulbrandsdatter Nes bodde på Nordre Nes, Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun giftet seg med Bent Embretsen Nes, sønn av Embret Eriksen Nes og Karen NN. Ingeborg Gulbrandsdatter Nes ble født circa 1646 på Søndre Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun døde i 1718 på Nordre Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun døde 72 år gammel. Hun ble gravlagt den 18 september 1718 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet den datoen.

Familie

Bent Embretsen Nes f. 1640, d. 1732
Barn

Ole Eriksen Torp

M, f. before 1594
     Ole Eriksen Torp ble født before 1594. Ole og broren Audun hadde skiftet seg imellom i 1615. Hvis de måtte være myndige for å skifte, så må de være født senest 1595. Jeg siterer Historisk Leksikon: 'Lagalder, d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. L. Var i Landloven 29 år. I 1280 ble det bestemt at enker og enkemenn under 20 år kunne regnes for myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i C.4 no. Lov 1604 (IV, 21). Ved forordning av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år,…'. Dette tolker jeg som at myndighetsalderen var 20 år på den tiden, og siden de (Ole og Audun) skiftet da, så var de myndige. Han giftet seg med en ukjent person i 1627. I 1627/28 måtte Ole Torp betale leiermålsbøter for leiermål med Gunbjør Andersdatter. Vi vet ikke om de ble gift, og om hun er mor til noen av Oles barn. Hun passer som mor til Iver Olsen Klokker. Han bodde i 1647 på Torp, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. I 1627-28 måtte Ole Torp betale leiermålsbøter for leiermål med Gunnbjør Andersdatter. Vi vet ikke om de giftet seg med hverandre.
Ole betalte krigsmunisjonsskatt til Akershus i 1617. det er da anført at han var dreng. Ved matrikkelen i 1647 var Ole enebruker og eier av Torp som riktignok da lå nedbrent etter svenskenes angrep. Ole var bruker fram til begynnelsen av 1660-åra.

EIDSKOG UNDER KRIGENE PÅ 1600-TALLET.
Som før i alle tider ble også i 1660-årenes mange kriger og i krigene i begynnelsen av neste århundre traktene fra Glomma og sørover mot og over svenskegrensen oppmarsjområder og gjennomgangssteder for betydelige troppestyrker. Ufreden som de forente kongeriker kom opp i da Lennart Torstensson i desember 1643 gikk inn i Jylland, er blitt kalt Hannibalfeiden. Hannibal Sehested som da i et par år hadde gjort hva han kunne for å reise en norsk hær, forstod hva beredskapen i våre bygder ville bety. Allerede i januar 1644 var han i Eidskog og staket ut leiren ved Midtskog, hvor da skansen med kirken som midtpunkt ble bygd like etter. Grensepassene over Vestmarka og Austmarka ble sperret, og sammen med de stående styrker ble bondeoppbudet, bygdenes våpenføre karer, mobilisert. Stemningen i grensetraktene ser ut til å ha hvert alt annet en krigersk. Landshøvdingen i Värmland Olof Stake hadde instruks fra sin regjering om å gå forsiktig frem, da ventet en at nordmennene ville gjøre det samme. Han skulle også holde seg inne med de norske bønder og rapporterte selv at 20 karer fra Eidskog var kommet til den svenske vakten ved Magnor og tilbudt passivitet hvis de kunne regne med en tilsvarende holdning fra svensk side. Det så jo rett så gemyttlig ut.
Forsiktigheten hadde sikkert sine årsaker. På norsk side ble det hevdet fra ansvarlig hold at det ved krigsutbruddet våren 1644 var mye sykdom i Vinger, og vårknipa gjorde seg så gjeldende at hestene 'aldeles intet duger og neppe kan gå'. Ja, Georg Reichweim selv, som førte kommandoen, tvilte på muligheten av å få trukket frem kanoner og ammunisjon, så elendig som hestene var. Og hva så Olof Stakes egne styrker angikk, besto de etter en svensk kilde av foruten ett kompani dragoner en hop bønder, mest gamle gubber og unge bonddränger. Ej hvar tjugonde af dem hade musköt (gevær), utan de fleste voro beväpnade med fågelbbössor, ljår, yxor, bågor eller bjornspiut Her kunne noen hver ønske en forsiktig krigføring.

Frantz Jonsen Hornes (f. ca 1595) lå som kapteinløytnant ved Midtskog, hvor han bygde opp en skanse. Den 1/5 1644 ble han kaptein og ble med sitt kompani på 332 mann kommandert til Magnor bru. De bygget ett 'verk' og et blokkhus på Morast. Senere ble han komandert til Christiania. Det ble i stedet sendt andre utskrevne soldater til Magnor under løytnant Erik Holst. Men kort etter gikk svenskene til angrep. De fanget offiserene og slo i hel de fleste soldatene, og brente det nyoppførte verk. Den 24/9 1644 ble Frantz Jonsen med sitt kompani sammen med 3 andre forlagt til Ullensaker. Etter noen dagers opphold i Vinger. ble kompaniet kommandert over Midtskog til Magnor. Der ble han som kamandant til Jul. Det ble bygget et nytt verk og en liten redut. Den 20/12 s.å. marsjerte kompaniet inn i Sverige.

Det kom heller ikke til noen trefninger i våre trakter under Hannibalkrigen. Vi skal bare nevne trefningen ved Jerpset skanse på Vestmarka i slutten av april 1645, der en kommando av sörmländinger overmannet den norske besetning på 24 soldater og omtrent like mange bønder, som dels ble hogd ned uten pardon, dels kom seg unna. Men noen av disse skal ha druknet i et vann (Jerpsettjernet?), som de prøvde å komme over. (Denne trefningen må ikke forveksles med slaget på Jerpset 25 mai 1808.)

Ellers var jo Georg Reichweins erobring av Morast skanse, uten motstand av de svenske bønder i skansen 18. november 1644, og nordmennenes oppgivelse av den samme skanse pinseaften 24. mai 1645, av de største militære begivenheter her. Pinsenederlaget førte ikke bare til tap av Morast. Under tilbaketoget brente nordmennene både Magnor bru med skanse, skansen ved Magnor gard, Midtskog skanse og provianthuset på Torp, alt på samme dag. Rømmingen av provianthuset gikk så fort for seg, sier en usikker svensk tradisjon, at 30 syke som lå der, brente inne.

OLE TORP bodde på Torp da. I Eidskog b.b. 3 kan vi lese dette: 'Ved matrikkelen i 1647 var Ole enberuker og eier av Torp, som riktignok da lå nedbrent etter svenskenes angrep. Ole var bruker fram til begynnelsen av 1660-åra.'
Alt ansvar for det norske nederlaget i Morast ble lagt på kommandanten, den skotske kaptein Leon, som ble dømt fra både ære og liv. Til å begynne med ble han holdt som fange i jern, men ellers var det vist meningen at Oberst Reichwein skulle ta han med til Magnor bru for å bruke han i et 'desperat attakk mot fienden', eller også la ham halshogge der og sette hodet på stake, 'andre til eksem- pel'. Leon skulle altså selv få velge. Men så ble det intet nytt attakk ved Magnor bru, og da krigen var slutt, ble kaptein Leon benådet og sendt tilbake til Skottland med 50 daler i reisepenger.

Men om Hannibalkrigen ikke varte lenger en fra mai 1644 til august året etter, må vi regne med at sivilbefolkningen led mye. De stadige bondeoppbud, innkvarteringen av store troppestyrker, ulempene i samband med det og de stadige leveranser til dem var sikkert større her enn i andre deler av landet. Da en av bøndene, Jørgen Haug, ville ta seg selv tilrette en gang dragonhestene beitet av jordene hos ham, ble han etter ordre av major Bay satt opp på 'tremerra' (et strafferedskap) med fire muskettgeværer bundet til føttene og 'gerådet derover udi den største skrøpelighet'. Etter krigen ble forresten major Bay trukket til ansvar for denne episode. Dessuten vet vi at det har vært noen plyndringer. Både Sehested og Reichwein ga ikke bare tillatelse til, men ordre om plyndring på svensk side, vel for å gjøre det vanskeligere for svenskene å angripe, og de samme hensyn har sikkert gjort seg gjeldende hos svenskene, selv om det er like sikkert at overlasten de sivile led på denne måten, var langt større i de neste kriger. Og neste krig var ikke langt borte.

Allerede innen et år ble defensive forholdsregler planlagt. Knappe året etter Brømsebroferden var sluttet, ble lensherren påbudt å legge planer for hvilke veier over grensen som burde holdes åpne av hensyn til almen trafikk. På de andre ville man forby all ferdsel for at de etter hvert kunne gro igjen. Men langs de åpne veiene skulle skogen spares så man om det ble nødvendig, lett kunne sperre dem ved forhogginger eller legge bakhold der. Det må dog føyes til at en slik plan ikke kunne gjennomføres. Noen kontroll var ikke mulig å føre. grensefolket gikk de stier de hadde gått og ville gå. Stiene ble bare mer og mer brukt ettersom folketallet i grensebygdene ble større. I den sammenheng kom det nye innslaget i grensedistriktene finnene inn. De kjente seg verken som nordmenn eller svensker. De hadde slekt om hinannen på begge sider av grensen, ofte kunne de stå i motsetningsforhold til den gamle befolkning i sitt nye hjemmeland. Særlig de norske militære myndigheter så med den dypeste mistro til finn ene, enda oberst Reichwein selv alt før krigsutbruddet i 1657 tenkte på å samle dem og utdanne dem til soldater, og selv om de norske myndigheter både under Gyldenløve- krigen og senere drog nytte av finnenes lokalkjennskap. Men å stenge grenseveiene, selv den minste sti, under disse forhold det måtte være uråd. Men det ble dratt omsorg for beredskapen på andre områder.

Våren 1653 ville Reichwein ha en ny varde i distriktet nemlig 'på Gjermundhus berg', ventelig Granligvarden sør for Gjermshus. De andre nærmeste varder her da var på Malmerfjellet i Eidskog, på Vardåsen i Vinger og på Varderberget ved Skarnes. I denne tid ble alle militære støttepunkter i Eidskog oppgitt. Strategien gikk nemlig fra nå ut på å sikre veien med hovedstøttepunktet bak Glomma, det vil si skansen i Vinger, Tråstadskansen til å begynne med. I stedet for anleggene i Eidskog burde det etter Reichweins forslag legges vei sperringer ved Magnor, ved Midtskog, og mellom Midtskog og Vestmarka, Midtskog og Austmarka, og mellom Midtskog og Vinger 'på begge sider av sjøen (vel Vingersjøen) hvor også på den ene side kommer en vei ned fra Austmarka fra finnene som går Ausbøl' (SkinnarbØl), og ved Vinger prestegård 'hvor det kommer noen små veier ned fra finnene'. Han ville ha dem under oppsikt.


KRIG IGJEN.
Det var Fredrik den 3. som brøt freden med sitt krigsmanifest av l. juni 1657, men da hadde de siste forberedelser pågått i tre måneder. Soldatene skulle stå marsjferdige, og nye utskrivingen ble satt i verk. Bondeoppbudet ble forbredt, og det kom nytt forbud mot hogst langs mellomriksveiene. Vardene ble satt i stand, brød skulle bakes og korn males. 6. juni fikk futen i Østerdalen, Solør og Odalen ordre om å skaffe proviant, sul og korn fram til Vinger.
Men på samme tid tok den norske befolkningen mellom grensen og Glomma all sin rørlige eiendom med seg og flyt- tet over elva. Med et opphold i 1658 varte krigen til vinteren 1660. Det var om Halden og Trondhjems len det ble kjempet denne gang, og i vårt avsnitt var det militært sett svært rolig. Men det betydde ikke at ikke bygdene merket ufreden. I langt sterkere grad enn i 1644/45 synes de å ha blitt rammet. Det var utfall med plyndringer til begge sider. Etter et tingsvitne av 16. juni 1660 var følgende garder plyndret:
Håkerud, Utgården. Østgård, Brødbøl, Ingelsrud, Karterud, en Svensrud-gard, Fagernes, MAGNOR, Nevjen, to Nes-garder, Ilag, Skotterud, Repshus, Kulblik, Rud, Klanderud, Almeningen, Rambøl, Ljøner, Jerpset, Astebøl, Stagnes, Tobøl, Snesbøl, Bjørnstad, Rødberg, Fjeld, Kisen, Skinpingrud, Midtskog, Matrand, Kjærstad, Kapstad, Skjørberg, Pramhus, Snare, Kolbjørnsrud, Rosterud og Kolbjørnstrand. Plyndringene er blitt lettet ved at befolkningen i alle fall til sine tider som nevnt var flyttet over Glomma. Ventelig hadde det også betydning at traktene sør og øst for Glomma hele tiden på det nærmeste var blottet for norske styrker. Innfallene, av hva slag de var, kunne operere så mye lettere og tryggere.

Familie

Barn

Ole Hermansen Magnor

M, f. circa 1677, d. 1739
Ole Hermansen Magnor|f. c 1677\nd. 1739|p1.htm#i26|Herman Olsen Torp|f. c 1637\nd. 1706|p1.htm#i4|Anne Arnesdatter Grasmo|f. c 1653\nd. 1705|p1.htm#i1|Ole E. Torp|f. b 1594|p1.htm#i25||||Arne T. Grasmo||p1.htm#i2|Marthe Grasmo||p1.htm#i3|
Far-BiologiskHerman Olsen Torp f. c 1637, d. 1706
Mor-BiologiskAnne Arnesdatter Grasmo f. c 1653, d. 1705
     Ole Hermansen Magnor ble født circa 1677. Han var soldat ved forlovelsen. den 6 mars 1707. Han og Olaug Bentsdatter Nes ble forlovet den 6 mars 1707 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Gunder Giøvigen og Tord Grasmo. Ole Hermansen Magnor giftet seg med Olaug Bentsdatter Nes, datter av Bent Embretsen Nes og Ingeborg Gulbrandsdatter Nes, den 24 juli 1707 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Ole Hermansen Magnor bodde i 1724 på Vestgarn, Magnor, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Det var Oles bror Arne som var eldst, men det ser ut til at det ble han som ble opptakten til 'Nordgarn', mens Ole fortsatte heime i 'Vestgam'. En full utskilling av 'Vestgam' har antakelig ikke skjedd før rundt 1750. Brødrene har nok hatt en del økonomiske problemer, for i juni 1724 pantsatte de heile garden på 2 huder til Hans og Peder Colbjørnssønner, Svend Olsen og Thomas Blix for 215 rd. Disse ble gjerne kalt for sagbruksinteressentene i Fredrikshald. Året før var det inngått avtale om sagbrukstømmer. I 1725 solgte brødrene sin odelsrett i Torp for 140 rd. til de samme sagbruksinteressentene. I 1731, tgl. 05.03 1732, pantsatte Ole l hud til sagbruksinteressentene for 196 rd. 2 ort.

Det ble skiftet etter Ole 21.10 1739 til 07.04 1740 hvor 1 hud m. bygsel ble taksert for 300 rd. og overdratt til panthaverne som var trelastinteressentene i Fredrikshald. I 1753 lyste sønnen Herman odels- og pengemangelslysning over 1 hud i Magnor. I 1757 krevde sagbruksinteressentene sluttoppgjøret for gjeld som Ole Hermansen hadde på 196 rd. 2 ort med renter, samt annen gjeld som Ole og sønnen Herman hadde. Til sammen 29 rd. 2 ort 19 sk. Herman måtte derfor i 1758 selge garden til sagbruksinteressentene. Han døde i 1739 på Magnor, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Død 62 år gammel. Han ble gravlagt den 16 august 1739 på Midtskow Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Jordfestet.

Familie

Olaug Bentsdatter Nes f. c 1677, d. 1747
Barn

Olaug Bentsdatter Nes

F, f. circa 1677, d. 1747
Olaug Bentsdatter Nes|f. c 1677\nd. 1747|p1.htm#i27|Bent Embretsen Nes|f. 1640\nd. 1732|p1.htm#i28|Ingeborg Gulbrandsdatter Nes|f. c 1646\nd. 1718|p1.htm#i24|Embret E. Nes|d. c 1663|p1.htm#i29|Karen NN||p1.htm#i30|Gulbrand Kristoffersen|f. c 1618\nd. 1703|p1.htm#i22|Guri Jonsdatter|f. c 1614\nd. 1704|p1.htm#i23|
Far-BiologiskBent Embretsen Nes f. 1640, d. 1732
Mor-BiologiskIngeborg Gulbrandsdatter Nes f. c 1646, d. 1718
     Olaug Bentsdatter Nes bodde på Vestgarn, Magnor, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Hun ble født circa 1677. Hun og Ole Hermansen Magnor ble forlovet den 6 mars 1707 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Forlovere var Gunder Giøvigen og Tord Grasmo. Olaug Bentsdatter Nes giftet seg med Ole Hermansen Magnor, sønn av Herman Olsen Torp og Anne Arnesdatter Grasmo, den 24 juli 1707 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Olaug Bentsdatter Nes døde i 1747 på Magnor, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Død 70 år gammel. Hun ble gravlagt den 3 september 1747 på Midtskog Annekskirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Soldat ved forlovelsen.

Familie

Ole Hermansen Magnor f. c 1677, d. 1739
Barn

Bent Embretsen Nes

M, f. 1640, d. 1732
Bent Embretsen Nes|f. 1640\nd. 1732|p1.htm#i28|Embret Eriksen Nes|d. c 1663|p1.htm#i29|Karen NN||p1.htm#i30|||||||||||||
Far-BiologiskEmbret Eriksen Nes d. c 1663
Mor-BiologiskKaren NN
     Bent Embretsen Nes bodde på Nordre Nes, Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Han var også kjent som Bendt Nes Ingebretssøn. Han giftet seg med Ingeborg Gulbrandsdatter Nes, datter av Gulbrand Kristoffersen og Guri Jonsdatter. Bent Embretsen Nes ble født i 1640. 24 år i 1664. Han var Soldat; Han var 24 år og soldat i 1664. i 1664. Han døde i 1732 på Nordre Nes, Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Død 95 år gammel. Han ble gravlagt den 10 februar 1732 på Midtskow Annexkirke, Matrand, Eidskog, Vinger, Hedmark..

Familie

Ingeborg Gulbrandsdatter Nes f. c 1646, d. 1718
Barn

Embret Eriksen Nes

M, d. circa 1663
     Embret Eriksen Nes giftet seg med Karen NN. Embret Eriksen Nes bodde i 1640 på Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark.. Ved sakfallslista 1640/41 fikk Embret 1 daler i bot for å ha slått til Hans Skredder. Han døde circa 1663.

Familie

Karen NN
Barn

Karen NN

F
     Karen NN giftet seg med Embret Eriksen Nes. Karen NN bodde på Nes, Eidskog, Vinger, Hedmark..

Familie

Embret Eriksen Nes d. c 1663
Barn
Lukke