|
Rudlof Nilsen regnes som den fremste av arbeiderlyrikerne i 1920 årene. Han vokste opp på østkanten i Kristiania, tok examen artium, ble journalist i Norges Kommunistblad og skrev også for en rekke andre aviser og tidsskrifter. Hans humoristiske dikt, petitartikler og reiseskildringer var ofte signert "Rulle". Han deltok aktivt i arbeiderbevegelsen.
Han debuterte i 1925 med diktsamlingen "På stengrunn", fulgt av "På gjensyn" (1926). Den etterlatte "Hverdagen" utkom i 1929. Diktene er skrevet i et tradisjonelt formspråk, men motivvalget var nytt: byproletariatets hverdag med politisk kamp. Han skrev dels rene agitasjonsdikt og aktuelle satiriske dikt, dels sosiale miljøskildringer preget av kjærlighet til byen, foruten kjærlighetsdikt og reisedikt. Av de mest kjente kan nevnes "Revolusjonens røst" og "Nr. 13". Samlinger av Rudolf Nilsens avis- og tidsskriftsbidrag er utgitt i "Rulle forteller" og "Hilsen og håndslag", begge utgitt 1974.
"Nr 13" er Heimdalsgata 26. Den ble bygget i 1895. Bygget hadde 5 etasjer, 10 oppganger og inneholdt 105 ett-værelses leiligheter. Dengang bodde det 700 personer der. Ved århundreskiftet (1899-1900) skal det ha vært innkvartert 1000!!!!6,7,8 Han bodde den 1 des 1928 i Elvegaten 23, Oslo; Hustruen er ikke nevnt i Byarkivet.2
Rudolf William Nilsen ble født den 28 feb 1901 i Orkenøygaden 6, Vålerenga, Kristiania; Foreldrene leide et trangt lite rom i 4. etasje. Det var bare gått 3 og en halv måned etter bryllupet mellom Karoline og jernbanearbeideren Karl.Oskar Nilsen, til tross for at de møtte hverandre i Frelsesarmeen! Rudolf ble døpt den 5 mai 1901 i Vålerenga menighet, Christiania; Faddere var: Bybud Hakon Nilsen, Bødkearb. Anton Andersen, Kone Anna Spaberg, Pige Marie Andersen
Han fødtes i en murstensgård og vokste opp i arbeiderkvarterene på østkanten av Oslo. Han ble en gategutt. I hvert fall de første årene av sin levetid, hvis vi med betegnelsen "gategutt" tenker på proletarbarn hjemmehørende på byens østkant, og som har sin tumleplass i byens steinbelagte gater og bakgårder, og ikke blander sammen med mer moderne "gatebarn", som er en nyere betegnelse på barn som lever på gaten uten noe fast bosted, atskilt fra sine foreldre.
Hans far synes å ha vært en lite stabil og usikker familieforsørger, med små, korte arbeidsopphold på forskjellige steder, og mannens drikkfeldighet og utskeielser gjorde det nokså uutholdelig for lille Rudolf og hans mor. Men noe hjemløst eller bortsatt barn, ble Rudolf Nilsen ikke. Selv om den lille kjernefamilien etter hvert gikk i oppløsning. Hans bestefar overtok omsorgen og kostet på ham en studenteksamen. Det var nok bestefarens ønske, at unge Rudolf skulle studere til prest. Slik ble det nå ikke.
Han gikk sine første år på Sofienberg folkeskole, og tok eksamen artium i 1920. Han utmerket seg som en pliktoppfyllende elev, og fullførte visstnok med meget gode karakterer.
Den 31 des 1902 bodde han og moren i Strømsveien 8, Christiania, 1. etasje. Oskar er da i Amerika. 31.12 1905 har Oskar kommet tilbake. Da bor de i Trondhjemsveien 58, 2. etasje. Rudolf og moren bodde den 31 des 1903 i Trondhjemsveien 58, Christiania; 31.12 1903 og 31.12 1904 bor familien (uten Oskar) i Trondhjemsveien 58, 2. etasje. Rudolf og moren bodde mellom 1 feb 1910 og 15 jun 1918 i Lakkegaten 58, Christiania; 01.02 1910 finner vi Karoline og Rudolf i Lakkegaten 58, 3. etasje til høyre, uten Oskar. Karoline oppgir å være separert. Rudolf og moren bodde etter 15 jun 1918 i Hasleveien 40, Aker.
Karoline, foreldrene Nils og Mina Andersen, og sønnen Rudolf flytter fra Lakkegaten 58 til Hasleveien 40, som Karolines svoger har kjøpt sammen med en kollega. Rudolf bodde der i en 6-7 år. Han var også kjent under navnet Rulle. Vennene kalte ham det. Rudolf var ingen utpreget innestengt, innadvent eller folkesky dikter som hadde evig nok med sine poetiske vers. Tvert i mot. Han levde et sosialt liv og førte et gjestfritt hus. Og han elsket å reise ut over landets grenser. Besøkte ukjente byer og steder, treffe nye mennesker, lære nye miljøer å kjenne, hente inspirasjon og nye impulser til sin poesi og prosa. Komme til Sovjetunionen. Se sitt elskede Russland. Han skrev reportasjer og reisebrev fra sine turer, og sendte til diverse blader og aviser hjemme i Norge. Martin Nag har samlet de fleste av disse i boken "Rulle forteller.
Den 2 feb 1924 giftet han seg med Ella Signe Quist Kristoffersen De fikk ingen barn. Dagen etter vielsen flyttet de til Herslebsgate 2, Christiania.De bodde der i under 10 måneder. Han bodde cirka 1925 i Oslo; De leide en kort periode bopel på Lørenskog, en hytte med peisestue i skogkanten. Men Rudolf Nilsen lengtet hjem. Hjem til sin elskede by. I diktet ”Hjemve” fra samlingen "På stengrunn" gir han temmelig klar beskjed om hvordan det står til: "Å, forlot jeg mitt elskede land,/ mine gater med brosten og sand,/ for å bo her i storskogens rand?// Men mitt hjemmsted der er ikke her,/ hvor de tunge, sørgmodige trær/ står og tier når natten er nær.// Og da lenges jeg hjem til min by,/ hvor det dages, ja dages på ny-/ til dens hvite, elektriske gr."
Slik kan det også sies. Og så flyttet de til byen. Han og Ella Signe Quist Kristoffersen bodde den 1 des 1926 i Hasleveien 40, Aker.
Tirsdag 23.04 1929 døde Rudolf i Paris etter et kort sykeleie, 28 år gammel. Han hadde sammen med sine gode venner doktor Magnus Holen og kunstmaler Dagfin Hermansen, vært borte fra Norge i nesten 5 måneder, på en reise i Frankrike og Spania. I Spania besøkte de Barcelona, Cartagena, Granada og Sevilla. På veien fra Granada til Sevilla begynte Rudolf Nilsen å føle seg dårlig. Han fikk spanskesyken som førte til forskjellige komplikasjoner. Holen forteller i et intervju med Norges Kommunistblad, 4. mai 1929, om Rudolf Nilsens siste levetid. Samtidig som kreftene svinner henn, arbeider poeten hardt og flittig med nye dikt og reisebrev. Holen vil at de skal ta det roligere, men reisekompanjongen vil stadig videre. Da de endelig kommer frem til Sevilla blir Rudolf Nilsen for alvor syk og vil derfor påskynde reisen hjem til Norge. Holen mener imidlertid at det beste vil være å holde seg helt i ro. Han vil sågar legge ham inn på sykehus, men Rudolf Nilsen vil hjem hurtigst mulig. De blir derfor enige om å foreta hjemreisen i etapper. I Paris den 23. april, er Rudolf Nilsen så svekket av feber og pustebesvær, at det er ingen vei utenom. Han må på sykehus. Utover dagen blir han slettes ikke bedre, og om kvelden dør han.
Rudolf Nilsen ble kremert i Paris. Det verserer to historier om hvordan hans levninger kom tilbake til hjemlandet. Pax leksikon har en artikkel om Rudolf Nilsen, forfattet av Yngve Finslo, der det blir hevdet at: "Rudolf Nilsens urne ble smuglet hjem av to venner, som reiste på jernbanen." Denne versjonen finner jeg (artikkelforfatteren er Trond Henriksen) ingen dokumentasjon på. Derimot har Johan Faltin Bjørnsen i sin biografi over Rudolf Nilsen redegjort for hjemreisen med en litt annen konklusjon. Det var den norske legasjonen i Paris som ordnet med alle papirene for å få Nilsens aske til Norge. Etter litt om og men, ordnet det seg og asken ble forseglet i et jernskrin - et pengeskrin. Noe som visstnok frembrakte en viss forbauselse blant de nærmeste som var møtt frem på Østbanen for å ta i mot den døde. Kanskje er det også temmelig paradoksalt; Dikteren, som i hele sitt skrivende liv uttrykte nærmest hat og forakt mot kapitalisme og pengevesen, ble til slutt forseglet i en svartmalt pengekasse!
En annen ting som heller ikke gir næring til smuglerversjonen er at avisene på den tiden ikke skriver noe som tilsier at man måtte smugle med seg Rudolf Nilsens aske. Tvert i mot er det full åpenhet om når urnen kan ventes hjem. Hvis Rudolf Nilsen hadde måtte smugles til Norge, kunne man kanskje tenke seg at en avis som Norges Kommunistblad ville grepet en slik skandaløs historie begjærlig?
Ifølge dødsfallprotokoll for Oslo 23. april 1929 dør "Nielsen, Rudolf, Forfatter, Bopæl: Oslo + Paris, dødsårsak Militærtuberkulose".. Rudolf Nilsens ane. |
Kjente personer med Eidskog aner
